“The Economist”: Jali, nje skandal

02/03/2009 20:50

Ceshtja e Jales dhe pergjegjesia e Bankes Boterore ne projektin e zones bregdetare nuk shlyhen me ndjesen e sinqerte te presidentit Robert Zellik.

Revista prestigjoze “The Economist” ne nje artikull te saj me titull “Banka Boterore, fajtore, sipas akuzes”, le te kuptohet se problemi i Jales eshte me i madhi qe prej zgjedhjes se Zellik, pas nje skandali seksual ku u perfshi parardhesi i tij Pol Ulfovic.

Shume njerez qe kishin shpresuar per dite me te mira pas largimit te Ulfovic, shkruhet ne reviste, u tronditen kur degjuan zotin Zellik ta pershkruante me fjalet “skandaloze” sjelljen e bankes me projektin e keqmenaxhuar per bregdetin shqiptar.

Ky ishte reagimi i kreut Bankes Boterore ndaj perfundimeve te nje paneli qe gjeti lidhje mes shembjes se gabuar te 16 shtepive ne bregdetin e Jales dhe projektit me vlere 17.5 milione dollare.

Revista “The Economist” thote se, pavaresisht mea kulpas impresionuese te Zellik dhe ndihmes qe do t’i jepet familjeve te demtuara, projekti me te meta dhe tashme i pezulluar nxorri ne pah shqetesime shume me te renda per kete institucion nderkombetar.

Hetimet zbuluan nje drame paaftesie, keqmenaxhimi dhe veprimesh te turbullta. Nje nder faktet e sikletshme ne projektin shqiptar, shkruan revista, eshte nje dokument vleresimi i cili i referohej nje marreveshjeje me qeverine mbi nje moratorium per prishjen e ndertimeve ilegale, i vlefshem deri sa te percaktoheshin rregulla te qarta, se cfare mund te konsiderohet aktivitet i paligjshem.

Por ne te vertete, asnje marreveshje e tille nuk ekzistonte, ose te pakten asgje per te cilen personeli te ishte ne dijeni. Dokumenti i vleresimit ishte korigjuar pak perpara se ai t’i parqitej bordit te bankes, e me pas ishte ndryshuar dhe me tej akoma ishte braktisur ne menyre te pashpjegueshme.

Si rrjedhoje, disa punonjes mendonin se marreveshja ishte ne fuqi dhe vazhduan t’i referoheshin asaj ne dokumentet e mepasshme. Me fjale te tjera, shkruan revista, fjala e duhur per ta perkufizuar kete proces ishte “mishmash”.

Kur paneli hetoi kete mishmash zbuloi se banka nuk ka asnje procedure te qarte per te ndrequr pakujdesine ne vleresimin e projekteve. Projekti shqiptar, sipas “The Economist”, hodhi drite mbi disa ceshtje te erreta, si per shembull ke rekruton banka per te bashkepunuar kur zbaton projekte.

Edhe pse si fillim bordi i menaxhereve i tha panelit se nuk ka lidhje me shembjet ne Jale dhe projektin, revista sqaron se shtepite u shemben me nje zell te tepruar nga policia ndertimore.

Njesia koordinuese e projektit, e cila siguroi fotografimet e subjekteve qe do shembeshin, shfrytezoi Banken Boterore per marrjen e atyre fotove, zbuloi paneli. Keto foto iu derguan policise ndertimore me nje leter te koordinatorit ku shkruhej “sa me shpejt te jete e mundur”.

Zellin e policise ndertimore revista “The Economist” ia atribuon jo aq Bankes Boterore, sesa faktit se koordinatori i projektit ishte dhenderi i kryeministrit Sali Berisha.

Paneli inspektues ne raportin e tij, shkruan “The Economist”, vuri ne dukje se personeli i bankes ishte shqetesuar nga lidhjet politike te koordinatorit, po aq sa edhe nga kualifikimet  e tij.

Por megjithate, ai ishte emeruar vetem pak muaj pasi vjehrri i tij u be kryeminister. Por, vazhdon artikulli, nje gje qe Banka Boterore mesoi me kete rast eshte se emerimi i personave me influence por qe kane axhendat personale shpesh here ne mosmarreveshje me vete banken, krijon probleme te medha ne administrimin e projekteve.

Si pergjigje ndaj rastit shqiptar, Banka Boterore angazhohet te shmange emerime me konflikt interesi “nese eshte e mundur”. Por disa njerez, shkruan “The Economist”, mund te argumentojne se te pasurit e njerezve te tille ne projekt mund ta lejoje banken te zgjidhe shume probleme ne disa mjedise politikisht te veshtira, duke shmangur burokracine per shkak te lidhjeve.

Ndaj, kjo duket se u sherben si stimul menaxhereve kur rekrutojne njerez me lidhje te tilla. Por te pakten kesaj here, thote revista, banka mesoi si te pranoje gabimet e renda, pas nje beteje te gjate vitet e fundit, nese duheshin nderprere financimet kur dyshohet per korrupsion.

Por do te ishte gjithashtu nje hap teper i dobishem, sugjeron “The Economist”, qe banka te fuqizonte panelin e saj te inspektimit per te hetuar edhe ceshtjet e korrupsionit qe nuk jane nen mandatin e saj.

Top Channel