
Fushate pozitive apo negative, pra ngritje lart e arritjeve apo ulje e kundershtarit, per secilen parti kjo mbetet nje zgjedhje e strategeve te fushatave.
Por radio-televizionet nuk lejohen me te transmetojne nje parti qe ne fushaten e saj negativiste perdor ate qe quhet “gjuhe e ulet”.
Per kete tashme ka nje vendim te Keshillit Kombetar te Radio-Televizionit, i cili thote shprehimisht se, “Operatoret radiotelevizive duhet te garantojne lirine e fjales, duke mbrojtur programin nga fjalet fyese dhe ofendimet ne drejtim te races, besimit fetar, origjines, gjinise, jetes private dhe vecantive te tjera”.
Kjo duhet te zbatohet me rigorozitet ne ditet ne vijim, cka do t’i fokusoje me shume debatet politike te programet elektorale dhe alternativat, sesa te akuzat per prirjet seksuale te njerit apo tjetrit, apo pergojimi i familjeve te gjithsekujt.
Vendimi i KKRT-se eshte ne fakt nje lloj perzierje mes nje kodi etike dhe detyrimeve ligjore: keshtu per shembull ai u kujton operatoreve radiotelevizive se cdo sondazh qe ata mund te publikojne, duhet te kete emrin e organizatorit, porositesit, numrin e personave te intervistuar, marzhin e gabimit dhe periudhen e organizimit te tij.
Cdo sondazh i realizuar nga vete media, si psh nepermjet telefonit apo internetit, duhet te specifikoje se ky tip sondazhi nuk eshte realizuar sipas kritereve shkencore te institucioneve te specializuara.
Rezultatet e cfaredolloj sondazhi nuk mund te publikohen gjate 5 diteve te fundit para dates se zgjedhjeve. Po ashtu, analiste te ndryshem qe perfaqesojne parti politike nuk duhet te vendosen me ne rolin e analistit apo te drejtuesit te programeve per fushate elektorale.
Nje gje jo shume e qarte eshte detyrimi per te mos transmetuar reklama ne mes te programeve zgjedhore.
Por a cilesohen si “programe zgjedhore” programet e zakonshme politike te cilet gjate fushates ia kushtojne permbajtjen e tyre pikerisht zgjedhjeve?
Top Channel