Taktika financiare te zhvilluara ne “Wall Street”, te ngjashme me ato qe shkaktuan krizen boterore, kane ndihmuar Greqine te fshehe sasine reale te borxhit te vet para monitoruesve europiane.

Dokumente dhe intervista te grumbulluara nga “The New York Times” tregojne se si bankat amerikane ndihmuan qeverite greke te shpenzoje pertej mundesive te veta, duke shkelur limitet e percaktuara nga Bashkimi Europian pa u vene re. Nje prej marreveshjeve te realizuara me ndihmen e “Goldman Sachs” fshehu nje pjese te konsiderueshme te borxhit te qeverise greke.

Edhe pse kriza iu afrua pikes kritike, bankat punuan vazhdimisht per te ndihmuar Greqine ne shtyrjen e zgjidhjes se problemit me vone. Tre muaj para se Athina te behej epiqendra e makthit boteror financiar, nje grup ekspertesh te “Goldman Sachs” vizituan qytetin antik per te dorezuar nje propozim shume modern mbi menyren se si qeveria mund te shlyente faturat e veta, duke shtuar ne te njejten kohe borxhet e se ardhmes.

Bankieret ofruan nje instrument financiar qe e fshinte borxhin e sektorit publik te shendetesise se Greqise nga bilanci i buxhetit te shtetit, skeme kjo e ngjashme me rastet kur kredimarresit marrin nje kredi te dyte per te shlyer te paren. Nje skeme e tille duket se ka dale me sukses ne te shkuaren.

Ne vitin 2001, pikerisht kur Greqia u anetaresua ne Eurozone, “Goldman” e ndihmoi Athinen te merrte hua miliarda euro pa u vene re nga monitoruesit. Marreveshja nuk u be publike pasi banka e klasifikoi ate jo si borxhdhenie, por si veprim kembimi valutor. Ndersa Greqia po derrmohet nga kriza e vet e borxhit, shume pyetje po lindin mbi rolin qe bankat nderkombetare kane luajtur ne futjen e vendeve te ndryshme ne krize. Disa instrumente financiare te quajtura “derivate” u zhvilluan posacerisht per t’i mundesuar qeverive greke e italiane te marrin borxh shuma te medha ne menyre te fshehte.

Qeveria greke mesohet se permes skemave te tilla la peng te ardhurat qe do te krijohen nga taksat aeroportuale apo nga lotaria kombetare ne vitet e ardhshme. Por ne fakt, instrumentet moderne dhe te pakuptueshme per publikun e gjere qene thjeshte borxhe me emer te ri. Disa nga keto lloj borxhesh u emeruan sipas figurave mitologjike greke. Njera u quajt “Eol”, sipas Perendise se Eres ne Greqine e lashte.

Kriza e shfaqur ne Greqi ka vene ne pikepyetje vete ekzistencen e euros dhe unitetin ekonomik te kontinentit. Njesoj si bankat amerikane, ky vend konsiderohet si teper i madh per t’u lene te falimentoje. Ajo i detyrohet botes 300 miliarde euro dhe falimenti i Athines mund te fuse ne veshtiresi te gjithe boten. Palet e prekura nga zbulimet e fundit nuk pranuan te komentojne mbi ceshtjen.

“Politikanet deshirojne thjesht qe ta gjuajne problemin qe krijohet nga borxhi te qeverite pasardhese dhe bankieret qe tregojne se mund ta bejne nje gje te tille pa zhurme, shperblehen mire”, komentoi Gikas Harfouvelis, nje ekonomist dhe ish-zyrtar i larte i Greqise.

Bankat e “Wall Street”-it nuk e krijuan problemin e borxhit ne Europe, por ekspertet e tyre i ndihmuan keto vende te marrin hua pertej asaj qe mund te perballojne permes marreveshjeve qe konsiderohen teresisht ligjore. Ka shume pak rregulla mbi ate se sa para mund te marre borxh nje vend. Tregu i borxheve sovrane, sic quhen ne “Wall Street” borxhet qe marrin qeverite, eshte praktikisht i pafundem.

“Nese nje qeveri deshiron te mashtroje investitoret, ajo mund t’ia dale me lehtesi”, komentoi Garry Shcinasi, nje ekspert veteran i Fondit Monetar Nderkombetar.

Per arsye se perdorimi i “derivateve” per trajtimin e situatave te borxheve te shteteve te ndryshme jane dokumente te fshehta dhe te papublikuara, eshte e paqarte se sa te thella jane realisht problemet e qeverise greke nga borxhet e krijuara jashte bilancit te zakonshem te vendit. Vetem paniku i krijuar nga keto paqartesi e ka rritur koston e sherbimit te borxhit publik ne vende te tjera te Eurozones si Italia, Spanja apo Portugalia.

Me gjithe perfitimet e shumta qe u krijuan nga lindja e euros, procesi pati nje mekat fillestar per shkak se Italia e Greqia hyne te monedha e perbashket me deficite me te larta nga ato qe lejoheshin nga traktati. Por ne vend qe te rrisnin taksat apo te ulnin shpenzimet, keto qeveri thjesht sa ulen artificialisht deficitin, duke perdorur skema borxhmarrjeje te papasqyruara ne bilanc.

Nje marreveshje e tille i mundesoi Italise ne vitin 1996 te ule deficitin buxhetor ne perputhje me rregullin e BE-se, permes nje skeme qe i dha qeverise me shume para ne dispozicion, por i ngarkoi edhe me shume detyrime per te ardhmen. Vetem se detyrimet e transferuara ne te ardhmen nuk u pasqyruan ne bilanc. Por cdo kredi kerkon edhe nje kolateral. Skemat e borxhit se te ardhmes kane vendosur aeroportet dhe autostradat e Greqise si kolateral per keto borxhe. Ne vitin 2008, Eurostat, zyra e statistikave e Bashkimit Europian, raportoi se ne disa raste, skemat e rishitjes se borxheve nga ana e qeverise greke synonin thjesht te dilnin ne nje rezultat llogaritar te caktuar dhe nuk qene thjesht shitje e zakonshme financiare.

Top Channel